En uke har gått – og den
har gått fort. De første par dagene gikk med til å gjøre oss kjent med hverandre,
byen og kulturen. Vi bor i en leilighet ovenfor bysentrum, dit det tar
omtrent 25 minutter å gå. Vi ble hentet på flyplassen av en kontaktperson fra
mottakerorganisasjonen vår, Green Horizons. Dagen etter var vi på et møte der
vi fikk nyttig informasjon om steder å dra, ting å oppleve, og ikke minst for å
forberede oss til «intervjuet» på arbeidsplassen. Jeg hadde min første
arbeidsdag på tirsdag, og «intervjuet» var ingenting å grue seg for. Egentlig
var det bare en kort presentasjon, fremlegging av attester og referanser, og
deretter var det rett i jobb. Kollegene mine er kjempehyggelige, de tok meg
veldig godt imot, og ga meg allerede første dagen kallenavnet «Jo», som forståelig
nok er mye lettere for dem å uttale.
Arbeidsplassen min er
ikke slik jeg trodde den skulle være. Ut ifra informasjonen jeg hadde fått,
trodde jeg at jeg skulle jobbe på en barneskole for gutter (inndeling av jenter
og gutter er veldig vanlig her i Irland). Det viste seg derimot at jeg skal
være på en montessori førskole, der det er barn mellom 2 og 5 år, og av begge
kjønn. Det er et helt annet utdanningssystem enn det vi har i Norge. Her
starter barna på skolen allerede høsten etter de har fylt 4 år. I Norge er det
vanlig at alle barna (fra 0-6 år) er i barnehagen hele dagen. På førskolen der
jeg jobber deles dagen, slik at 3-4 – åringene er der tre timer først på dagen,
og deretter kommer 2 – åringene, som er der i to timer. Men 2 – åringene er der
bare fra tirsdag til torsdag, og egentlig bare for å venne seg til å være borte
fra foreldrene. Etter skoletid kommer «junior infants», som tilsvarer
førsteklassinger, og førskolen fungerer da som en SFO-ordning som også tilbyr
leksehjelp. I tillegg til førsteklassingene kommer noen barn som følger ECCE-programmet
(Early Childhood Care and Education), og de er mellom 3 og 5 år. Litt
komplisert? I know. Med andre ord er arbeidsdagen min svært variert, men likner
mer på å jobbe i en norsk barnehage enn en barneskole.
Vi har det utrolig
trivelig sammen her. Maren, Patrycja og jeg har omtrent samme arbeidstider, så vi
tar som regel buss sammen (to-etasjes, woop woop). Siden vi må bytte buss i
sentrum av byen, ender vi ofte opp med å gå litt rundt der før vi drar hjem, og
så klart for å handle matvarer. Det er en veldig koselig by, med mange fine
gater og mye folkeliv. I går kveld hadde vi egentlig tenkt oss ut på byen. Vi
bestilte pizza hjem, spiste og gjorde oss klare, men bussen vi hadde tenkt til
å ta – den siste som går om kvelden – kom aldri. Derfor tok vi i stedet beina
fatt ned til sentrum. Da vi kom dit var klokka allerede halv ett, så vi bestemte
oss for at det ikke kom til å være verdt det å betale inngang på et utested. Vi
begynte derfor å gå hjem, men endte opp med å snakke i en halvtime med to svært
hyggelige, hjemløse karer. Den innsikten de hadde, og tankene om verdier her i
livet, er noe som satte dype spor i meg. De ser byen, og livet generelt, fra en
helt annen side enn folk flest. Og de ga oss råd som i hvert fall jeg kommer
til å ta med meg videre.
Det er så mye mer jeg
kunne ha skrevet om, men jeg slenger heller med noen bilder som viser litt
hvordan jeg har det.
Almetjh daesnie leah joekoen gïemhpe. Abpe tïjjem «gæjhtoeh» vuj «gaatesjen» jiehtieh, unnemes gaevhtien åvteste. Mohte akten tsiehkesne orreme, mij idtjimh lyjhkh. Patrycja, Maren jïh manne tjåadtjoejimh bussem vuertieminie. Jïh hævvi daaroengïelem soptsestallimh. Dle daate ålma mijjen gåajkoe veedtsi eelki mijjese soptsestidh. Idtjimh voestegh guarkah maam jeehti. Manne gujhth pryövim tryjjeslaakan dåemiedidh, vïenhtim tjetskehke lij mijjen gïelen bïjre. Patrycja sån govleme voestegh jiehteme “gïelem målsoeh”. Idtjim dam govleme, juktie dle såårnim nöörjengïele lij, mearan mojjehtim. Gåessie “bums and beggars” jeehti, dle guarkajim ahte desnie tjåadtjoeji mijjem nïerhki. Jåerhkieji mijjese soptsestidh Irlaanten smaareginie, juktie geerve dam guarkedh. Barre maam guarkajim: ahte idtji almetjh ammes laantijste lyjhkh. Minngemosth barre tjåadtjoejimh vuertiejimh galki debpede vaedtsedh. Daate måantan deahpadi, juktie ånnetji bïllijim galkebe dagkeres tseahkan gellien aejkien båetedh jis jiehtebe Nöörjeste båetebe. Men maaje barre dam akten aejkien damteme.
 |
- Jonill
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar